Skyene utenfor forandrer seg raskt mens jeg skriver dette. Jeg er så heldig å ha en skrivepult som står vendt ut mot et vindu. I dag fikk jeg et viktig kompliment. Som jeg tok til meg og våget å kjenne litt på.  

En av mine store håp for "Ditt kreative rom", er at jeg bidra til å motivere deg til å lage rom for kreativitet i livet ditt. For jeg tror oppriktig at vi trenger inspirasjon og kreativitet, og vi trenger mye av det! Vi trenger de menneskene som er inspirert til å kunne gå foran og gjøre verden bedre. Tenke nye tanker, finne nye løsninger, eller bedre løsninger. 

Vi trenger kunstnere, musikere, gründere, lekende og tenkende mennesker. De som vil noe. Som kjenner at, jeg vil bidra, jeg vil bidra til fellesskapet og for at vi skal ha det godt sammen her vi bor.

Og vi trenger opplevelser som gir oss glede og mening. Fyller oss med innhold. 

Og jeg tenker: Men har jeg noe å tilby? Er jeg en av dem? Hva bidrar jeg faktisk med? Hva har jeg bidratt med? Er jeg i det hele tatt viktig nok til å bidra? Hva betyr jeg i det hele liksom?

Jeg hadde en samtale i dag med ei venninne som sa; Du har inspirert meg. Ved å gjøre de prosjektene du gjør, så er du en stor inspirasjon.

Jeg har vært heldig nok til å høre at noen sette pris på musikken min, og jeg har sett resultater av prosjekter jeg har vært og tenkt at "Jo, her, her fikk vi til noe faktisk. Noe viktig. Noe som gjorde en forskjell for folk". 

Men de ordene trengte jeg nå. Jeg kjente at de enkle ordene skapte en trygghet i meg på at vi kan påvirke hverandre, vi kan inspirere hverandre, og vi gjør det kanskje mer enn vi tror? 

Og det gir meg en ro til å fortsette å bygge "Ditt kreative rom". Om jeg kan bidra til å hjelpe noen, gi litt støtte og råd, få noen til å føle på glede og engasjement, da har jeg gjort noe av betydning. 

Det er ofte ikke så mye som skal til oss mennesker imellom. Kanskje du bare ved å gi noen en tilbakemelding og et våkent og nysgjerrig blikk, gir de en gnist til å fortsette?