Hvordan tenker vi egentlig om tid? Hva er tid for deg?

Stort spørsmål, ja, men her er poenget:

Mange jeg snakker med, enten de er musikere, kunstnere eller arrangører, gjentar ofte de samme utfordringene: Hvordan sette av nok tid til prosjektene sine, og hvordan få inn penger.

Jeg skal begynne med det med tid.

Liten barndomshistorie først: Da jeg var 12 år, tok jeg pianotimer. Jeg tok buss en time hver vei for å ta timer, og flere hadde lagt tilrette for at jeg skulle få spille. Likevel hadde jeg ikke alltid øvd nok. En evig kilde til dårlig samvittighet. Etter enda en runde med unnskyldninger til læreren (denne gangen var det at det var så kjedelig å bare øve på et kjipt keyboard istede for på et piano), så sa læreren min: "Anne Linn, du får aldri tid til å øve, du må ta deg tid til å øve."

Det hørtes kanskje enkelt ut, du visste kanskje dette fra før, men for meg var det en "wow"-opplevelse.

Nå, 25 år senere, to småbarn, fulltidsjobb og flere prosjekter senere, tar jeg opp den setningen ofte.

Jeg har aldri tid. Jeg må ta meg tid.

Så hvordan får du tid til å jobbe med prosjektet ditt? 

Først, gjør denne enkle oppgaven, faktisk gjør den:

1. Skriv ned ALT du bruker tid på i løpet av en uke. Hvor mye tid bruker du på å lage matpakke, rydde, sjekk skjermtiden din på mobilen, sjekk hvor mye ser du på serier. Riv av plasteret. Ikke tenk, bare skriv det ned.

2. Så begynner du i andre enden: Hvis du hadde all tid i verden og ingen andre forpliktelser: Hvor mye tid kunne du tenkt deg å bruke på prosjektet ditt? Hva er ditt drømmescenario? Helt ærlig. Tenk helt fritt, tør å bare kjenne etter. Hvordan er din drømme-kreative-uke? (Ville du øvd skalaer 8 timer om dagen? Vil du tegne 1 time om dagen eller 5 timer om dagen? Ville du hatt egen tid for administrative oppgaver? Ville du jobbet best på kveld eller tidlig morgen?)

Vet du hva. Begynn der. Det er en prosess.

Neste steg er prioriteringsliste og å kjenne på hva som gir deg energi og driv -> Jeg tror du skjønner hvor jeg vil. 

Men la de første punktene der synke inn først. 

Og jeg skal si deg en ting til; når du begynner å kjenne etter: Hva er viktig for meg? Hva vil jeg ha i mitt liv? Hva gjør meg faktisk glad? 

Da begynner det å skje ting. Prioriteringer faller lettere på plass av seg selv. Dårlig samvittighet og frustrasjon begynner å minke.

Men begynn der. 

Jeg heier på deg!